Hele Norge er sjokkert over gårsdagens hendelser

facebook icon
Advokatene til den avdøde Boeing-varsleren John Barnett offentliggjorde onsdag den fullstendige 32-siders klagen innmeldt av Barnett mot den store romfarts- og militærkontraktøren. Klagen var i sentrum for Barnetts sivile søksmål mot selskapet og hevder år med kriminalitet og overgrep fra selskapets side.
Barnett, som var Boeing-ansatt i 32 år, var tidligere denne måneden i ferd med å besørge en detaljert forklaring i hans sivile søksmål mot selskapet i Charleston, South Carolina, da han ble funnet død i hans truck. Politiet sier at han ble funnet med et skuddsår i hodet på en hotellparkeringsplass lørdag morgen 9. mars.
I klagen hevder Barnetts advokater Robert M. Turkewitz og Brian M. Knowles at Barnett i løpet av hans syv år ved Boeing South Carolina (BSC), lokalisert i North Charleston, South Carolina, framsatte «mange etiske klager» om en «dypt forankret og vedvarende kultur av fortielse.»
BSC er ett av to fabrikkanlegg i USA der Boeings flytype 787 Dreamliner blir satt sammen.
Barnett hevdet i hans søksmål at han ble tvunget til å trekke seg 10 år tidligere enn han hadde planlagt fordi han ble trakassert på jobben for å nekte å arbeide i «det grå området» og ikke dokumentere defekter. Barnett hevdet han ble forbigått for forfremmelser fordi hans sjefer var forarget over at han motsatte seg deres bestrebelser for å sette produksjon og lønnsomhet over sikkerhet og kvalitet. Barnett sa overgrepene fra den øverste ledelsen nådde et punkt hvor han led av PTSD og panikkanfall på grunn av arbeidet.
Barnett hevdet at han og andre ble «presset av Boeings øverste ledelse til å bryte [forskriftene] Federal Aviation Administration (FAA) Standards and Regulations». Dette inkluderte unnlatelse av å dokumentere utberingstiltak og mangler på flyet 787, som resulterte i «en ufullstendig byggejournal, som utgjør en kriminell forbrytelse og har potensial til å få en negativ innvirkning på sikkerheten til den flygende offentligheten».
For å nekte å «blyant-piske» dokumentasjon av manglende deler, og kvittere ut på illegale prosedyrer som bryter med FAA-forskrifter, Boeing-prosedyrer og straffelover, hevder klagen:
Barnett ble tildelt lavt skår, Low Performance Management (PM) scores, han ble skilt fra hans team og flyttet til andre områder på fabrikkanlegget, og svartelistet og blokkert fra overføring til andre Boeing-divisjoner utenfor BSC. I tillegg ble han utsatt for en bedragersk kampanje der han ble trakassert, nedverdiget, ydmyket og behandlet med hån og forakt av toppledelsen, som var beregnet på å fraråde ham og andre fra å ta opp slike anliggender og overholde loven.
Blant de vesentlige anliggendene reist av Barnett var mangelen på dokumentasjon av arbeid som var utført på 787-fly på monteringsfabrikken. Boeing har et proprietært programvaresystem for 787 Dreamliner kalt «Velocity». Alt arbeid og inspeksjoner, inkludert mangler og utbedringer, skal logges inn i Velocity-systemet. Det å unnlate å loggføre eller forfalske slike poster er en føderal forbrytelse kjent som «Svindel som involverer fly- eller romfartøydeler i mellomdelstatlig eller utenlandsk handel.»
Barnetts klage hevder at i stedet for å dokumentere reparasjoner ble ikke journaler ført, eller de ble feilaktig dokumentert. Barnett påsto det var «utallige tilfeller» der deler fra ett fly ble «stjålet» og «installert på et ufullstendig fly uten noen dokumentasjon, sporbarhet eller teknisk gjennomgang. I de fleste tilfellene kom mekanikeren på jobb for å finne at delene han/hun installerte dagen før, var borte.»
Barnett hevdet at den øverste ledelsen, i stedet for å ta opp anliggendet, ignorerte problemet med stjålne deler og skjelte ham ut for å «dokumentere» det i e-poster og på skjemaer for «korrigerende handlinger».
Flere år med «Performance Management» (PM) gjennomganger referert i søksmålet viser at Barnett ofte ble skjelt ut for å dokumentere anliggenderer på papir og i e-poster, og til og med, ser det ut til, for å være for «kunnskapsrik».
I en PM i juli 2014, referert i søksmålet, skrev angivelig en senior kvalitetssjef: «John er svært kunnskapsrik, nesten til nivå av en feil.» Denne «kunnskapen», skrev lederen, «kommer i veien til tider, når det oppstår anliggender. John liker å ha rett og utfordrer til tider igjen anliggender som ser ut til å [bli] løst ved et rundt bord.»
I den samme gjennomgangen, under headingen «Leverer resultater», hadde Barnett, som før han ble overført til South Carolina bare fikk perfekte uttellinger, fått 2 av 5 poeng. Denne «Muligheten for forbedring» var på grunn av hans vane med å dokumentere problemer skriftlig. PMen bemerket at «John trenger fortsatt å lære seg involvering med F2F-kunsten («ansikt til ansikt»), for å ta opp og følge opp anliggender i stedet for å bruke e-post for å uttrykke prosessovertredelser.»
Om bare en brøkdel av trakasseringen, nedverdigelsen og kriminaliteten påstått av Barnett i hans varslerklage, kjent som en AIR-21, er nøyaktig – og det er ingen grunn til å tvile på sannheten – så det er absolutt et stort motiv for Boeing-selskapet å få brakt denne høylytte kritikeren til å tie.
Det er mange spørsmål som gjenstår rundt Barnetts død. Politiet har hevdet at de fant ham død i hans kjøretøy med en pistol i hånda og fingeren fortsatt på avtrekkeren. Ved siden av ham lå angivelig et hvitt papir som lignet en lapp, men de har enda ikke opplyst hva som sto på lappen, om det var noe.
Politiet har så langt også nektet å frigi opptakene fra sikkerhetskameraet fra Holiday Inn der Barnett bodde. I den opprinnelige politirapporten erkjente politiet at hotellet hadde sikkerhetskameraer installert og vendt mot parkeringsplassen der Barnetts kjøretøy og lik befant seg.
Etter oppdagelsen av Barnetts lik 9. mars kategoriserte tjenestemenn raskt den 62-år-gamle mannens død som et selvmord, og Charleston County Coroner’s Office sa Barnett led «et tilsynelatende selvpåført sår.»
Advokater og venner av Barnett bestred umiddelbart denne påstanden. Jennifer, en familievenn av Barnett, fortalte til ABC News 4 at Barnett fortalte henne før hans død: «Jeg er ikke redd, men om noe skjer med meg, er det ikke selvmord.»
Jennifer la til, «noen likte ikke det han hadde å si» og «ønsket å få ham til å holde kjeft».
Barnetts advokater, Turkewitz og Knowles, fortalte i intervjuer med Fortune publisert forrige helg, om deres siste dager med klienten. Fredag 8. mars «vitnet John i fire timer under utspørring av min medadvokat Brian,» sa Turkewitz.
«Dette var etter syv timer med kryssutspørring av Boeings advokater på torsdag. Han var veldig glad for å kunne fortelle hans side av historien, begeistret for å svare på våre spørsmål og gjøre en god jobb. Det var eksplosive greier. Mens jeg satt der, tenkte jeg: «Dette er det beste vitnet jeg noen gang har sett.»»
På et punkt under hans vitneforklaring sa Turkewitz at Boeing-advokaten protesterte, og hevdet at Barnett, uten å se på dokumenter, ikke kunne ha husket detaljer fra spesifikke hendelser som hadde funnet sted for et tiår siden. Turkewitz husket at Barnett repliserte: «Jeg kjenner disse dokumentene ut og inn. Jeg måtte leve det.»
Barnetts vitnesbyrd endte fredag rundt kl. 17:00 og rundt en time seinere sa Turkewitz at Barnett fortalte dem han var «virkelig sliten og ikke ønsket å vitne mer den dagen», og i stedet «ønsket å kjøre hjem til Louisiana fra og med den kvelden, slik han hadde planlagt. Han hadde fortalt hans mor at han ville være hjemme på søndag, og det tok ham to dager å kjøre hjem. Jeg foreslo at vi skulle ta en pause i ei uke eller to.»
Men, sa Turkewitz, «Boeing-advokatene inntok den posisjonen at ingen flere innmeldinger kunne foretas før Barnett fullførte hans vitnesbyrd.» Mens Turkewitz ikke trodde dommeren ville si seg enig med Boeing-advokatene, ga Barnett etter og sa til hans advokater: «La oss bare få det unnagjort. Jeg har allerede ventet i syv år.»
Mindre enn 17 timer seinere ringte Turkewitz Holiday Inn på jakt etter Barnett, da han ikke møtte til lørdagens vitneforklaring. Arbeidere på hotellet så på Barnetts rom og la merke til at all hans bagasje var «pakket sammen, men han var ikke der». Etter at Turkewitz ga arbeiderne en beskrivelse av Barnetts «Clemson Orange» Dodge Ram-truck, fortalte hotellsjefen til Turkewitz at trucken var «fortsatt der, og vi ringte EMS. Jeg kan ikke fortelle deg noe mer.»
En hotellarbeider på Holiday Inn fortalte New York Post i forrige uke at de hadde sett Barnett spise en quesadilla, drikke en Cola og scrolle på hans telefon kvelden før han ble funnet død.
«Jeg tenkte ikke på ham i det hele tatt før jeg hørte nyhetene dagen etter. Han virket ikke opprørt i det hele tatt,» sa arbeideren til avisa.
Bob Emery, en venn av Barnett, fortalte Post i forrige uke at han hadde snakket med Barnett rundt to uker før han døde, og sa Barnett «virket for fokusert på det han gjorde» med søksmålet og at han «ikke virket deprimert». Emery sa til Post at han og Barnett kondolerte det faktum at de begge hadde mistet deres koner det siste året, og Barnett ringte ofte til Emery for å gi ham følelsesmessig støtte.
«Jeg mistet kona mi i fjor, og han sjekket innom meg mye,» sa Emery til avisa.
Post, som referererte ikke-navngitte «kilder», hevdet at selv om rettsmedisineren dømte Barnetts død «selvpåført», ble flere tester utført, inkludert støving av Barnetts kjøretøy for fingeravtrykk.
Read moreBoeing-varsler, funnet død i forrige uke, sa til familievenn: «Om noe skjer med meg, er det ikke selvmord».16 mars 2024Det mistenkelige «selvmordet» til Boeing-varsleren John Barnett18 mars 2024Contact us

Kategorier: Nyheter